Familen i Norge

I går fylte onkel Nils 30 år. Der var bestemor, bestefar, onkel Harald, tante Christine, tante Trine og selvfølgelig de to små søte kusinene mine Marie og Mina, litt senere kom også onkel Erik, da var jo nesten hele gjengen der, manglet kun tante Elisabeth. Det var alle som skulle holde med og kose med meg, og eg hadde ikke noe i mot det, var veldig rolig og sov nesten hele tiden, bare se bildene. Eg er en heldig gutt som har så mange som vil holde meg.

Nå har eg vært hos helsesøstera og målt vekt, eg blir jo større som dere ser. Rundt hode er eg nå 36,5 cm. Ellers er eg en rolig og snill gutt i følge mamma og pappa.

Tenk at det har gått over 2 uker siden vi fikk lille Geir Fredrik, og Brynjar og Torleif har allrede vært 1 uke på skolen. Tiden går fort, Øyvind har heldig vis 1 uke igjen og være hjemme det har vært utrolig godt og ha han hjemme. Ellers av oss går livet sin vanlige gang, vi prøver å få Geir Fredrik til og suge pupp og det er ikke så stas, men vi vil ikke gi oss enda. I morgen skal Torleif spille fotball kamp og da skal mamma opp og se på det blir gøy. Brynjar ser det ut til og ha fått kanon start på skolen, han virker veldig fornøyd. I går fikk vi besøk fra Flekkefjord både Sigrun og Særun kom til oss. Øyvind mente at det hadde eg godt av, fikk i hvert fall pratet nok som han sier. Ellers sender vi masse Koz og Klem til alle kjente. + 1000 kyss

Jeg har nå fått meg et navn jeg skal hete: Geir Fredrik Andersen. Her er jeg sammen med bestefaren min Geir som jeg er oppkalt etter.

Ja nå tenkte eg og si litt om fødselen og rundt den dagen. Alt begynte med at vannet gikk natt til onsdag og da trodde vi at nå kan det ikke være lenge til det skjer noe, jo da ingenting skjedde og vi la oss til og sove. Eg våknet med noe de sier er tulle rier, og tenkte nå skjer det noe men nei da, torsdag morgen begynte eg å blø og da tenkte eg i dag skjer det vel noe, nei ikke den dagen heller. Natt til fredag blødde eg så pass mye at eg ringte ned til sykehuset og fikk beskjed at vi skulle komme, der fikk vi sjekk av babyen og den hadde det fint sa de, eg skulle bare ta en blodprøve før vi fikk lov og gå hjem. Jo dagen gikk og kl.16 fikk vi besøk av Sigrun, Harald, Agnar, Arna Run, og lille Isabella. De skulle overnatte hos oss, vi satt og pratet med de og eg begynte å føle meg virkelig dårlig og ha høy feber. De tok seg en tur ut til å handlet, sa eg til Øyvind at eg tror eg må dusje eg føler meg så varm og han var helt enig fordi eg luktet ikke noe godt, han bestemte seg for å gå på butikken imens eg dusjet så vi kunne lage noe mat til oss senere. I det han kom inn døren sa eg til han eg tror vi må bare kjøre ned til sykehuset nå. Dermed var vi på vei til sykehuset, uten mat og veldig spente. Når vi kom var det en svensk jordmor som tok i mot oss, hun kunne fortelle oss at ikke noe var i gang, men vi fikk ikke lov og gå hjem, litt senere fikk vi vite at det var fordi at eg hadde infeksjon som de fant når de tok blodprøven tidlig på dagen. Dermed skulle vi heller få oss god natt søvn på sykehuset også kunne de sette i gang fødsel dagen etterpå. Eg fikk sovetablett så eg kunne sove kl 23 10. Men kl 23 20, da begynnte eg og telle minutter som eg så gjorde helt til kl 02 30. da vekket eg Øyvind og sa at nå er det noe på gang. Inn kom jordmor som kunne fortelle at eg kunn hadde 3 cm åpning så da kunne eg bare opp og gå litt og ta en tur i badekaret som eg ikke var så begestret for, men eg prøvde og synst ikke det var noe for meg. kl 05 30, ble eg sjekket igjen og fikk høre at eg hadda 6-7 i opning, da fikk eg lystgass som eg var veldig glad for, Når klokken nærmet seg 07 30, følte eg at eg måtte presse, men fikk beskjed at det skulle eg ikke, jordmor skulle gå av vakt og skulle gi raport til de som skulle komme på vakt. Jo så der var vi helt alene og eg følte så trang for og presse, og til slutt begynnte eg og presse, og stakkar Øyvind skjønte hvad som var i ferd med og skje. Når klokken var 07 50 kom de jordmødrene som skulle på vakt, når de kom inn døren hører eg at de sa: "du bare press nå er du snart ferdig" og etter 8 minuter var lille engelen vår ute. Og både mor og far er verdens lykkeligste, og mor er utrolig stolt av sin elskede du var helten min under hele prosessen, hva skulle eg gjort uten deg, elsker deg utrolig mye. Ja dette er fødselshistorien vår.